Sydenferie for voksne

Komfortabel og triveleg overnatting i Bergen

➡ ♥♥♥ Link: Sydenferie for voksne

➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Elizabeth1993

Vi klappet med speilblanke øyne, jeg tenkte jeg måtte ta meg sammen, men da jeg snudde meg så jeg at samtlige fra vår reisegruppe også hadde tårer i øynene. Etter og blitt frastjålet telefonen min føler jeg meg ydmyket og det kan sammenlignes med å tape en fotballkamp der motstanderlaget består av de mest motbydelige, sosialt ufyseligste menneskene og personer som ikke gjør annet enn å få andre til å be for deres egen avskjedigelse.

Noen store biter lå oppover og revnet opp huden over kneet mitt, gjennom jeansen. Kroppen har bare gått i 130% litt for lenge nå.

De beste hotellene for voksne - Til slitt, Anna og Nanna, to dansker piger på 20, positive og smilende jenter begge to. Active classes, walking paths and excursions are also available.

Ble dagen i går bra? Ble det bobler i glassene, eller grilling ute? Jeg nøt dagen i går, solbrillene på i byen, hvor jeg lukket øynene og lot nasjonalsangen klinge i ørene mine, og solen varmet i ryggen. Det er noe av det fineste jeg vet. Syttende mai har alltid vært min favorittdag i året, og jeg minnes så godt år etter år i skoletogene. De gode smilene da vi fikk øye på folk vi kjente i togene. Når man fikk være med å bære fanen til barneskolen, stolt som bare det. Sangene vi øvde opp og ned på, i barneskoleårene. Jeg fant igjen en kreativ tekst jeg skrev på skolen, på nynorsk. Et lite kåseri om det norske, mulighetene våre. Og nasjonaldagen som vi så flott feirer hvert år, samme om regnet faller eller solen er skarp. I sidemål det halvåret fikk jeg en sekser, dette kåseriet fikk jeg 5- på. Teksten jeg legger ut her er litt forkortet. Eg gjekk ikkje i bunad på syttende mai. Eg gjekk ikkje i ei gloheit drakt, med termoseffekt på kroppen. Med ull og broderte blomstrar. Ikkje fordi eg ikkje liker bunadar, for det gjer eg. Den er blitt for liten. Eg kan ikkje komme på noko meir norsk enn syttende mai, faktisk. Det er også favorittdagen min i året. Med x antall is og pølser feirar vi den gode gamle grunnloven som vi aldri sluttar å høyre om. I alle fall i alle fall ikkje i norsken på skulen. Den bit seg fast i tradisjonane våre, enten vi vil det eller ei. Men eg et brødskive med sødmefylt fløytemysost kvar dag. Da føler eg meg liksom litt norsk. Brunosten er norsk, og slik er det berre. Frå reklamen til Tine «Gammel tradisjon i ny drakt» spelar dei på bunaden, brunosten og kor viktige dei er for Noregs tradisjonar. I alle fall i auga til Tine. Eit dekke av snø og fjell har dei allereie vunne hjarta våre. Same om vi liker geitost eller ei, eller den nye fargesprakande innpakkinga. Både bindersen, brunosten og bunaden er norske oppfinningar. For ikkje å snakke om ostehøvelen. Eller har du nokon gong sett ein hel kvitost på supermarknaden i syden, kanskje? Vi nordmenn er liksom litt stolte av kven vi er og kor vi kjem frå. Når eg tenkjer på det norske, tenkjer eg på ski på beina, nasjonaldagen, utdanning, mogelegheiter og økonomi. Og bunaden da, vi må for all del ikkje gløyme den. Vil da ikkje ha bunadspolitet eller ei potensiell framtidig svigermor på nakken. Litt for god tid, spør du meg. Vi har tid til å rakke ned på muslimske jenter med hijab til bunad, innvandrarar med somalisk flagg i syttendemaitog og flyktningar med merkeklede. Men sambosa på syttende mai, det skal vi ha. Av og til lurer eg på om vi nordmenn aldri har vore utenlands. Aldri sett andre kulturar enn vår eigen. Aldri sett noko anna enn smalahove og Rogalandsbunad. Frå vårt lille land i nord. Med tvangssamanslåtte kommunar og Trygve Slagsvold Vedum i dress i Oslo. Songteksten «Jeg har aldri sett elg» av No. Alt frå høge fjell og Hardanger til familien og alt det kjære heime. Noreg vert samanlikna med verda der ute. Kontrastane er store, men songskrivaren seier samtidig at borte er bra, men heime er best. At ho burde reist ut og oppdaga verda, men akkurat no har ho det ho treng her heime. Noreg er nok, og Noreg er passe som ho sjølv seier. Eg skjønner ho veldig godt, eg. Sjølv om eg er ei reisevand kvinne på tjue, har eg det meir enn bra nok her i Noreg. Enda kor lyst eg hadde til å «flytte til Granca» i tenåra. Eg hadde ikkje sitte her med ei yrkesutdanning og ein tredels studiekompetanse om eg ikkje hadde vakse opp i Noreg. Brunosten får du på Spar i syden og. Det er verre med ytringsfridommen, mogelegheitene og alt det andre vi fekk kasta etter oss, den dagen vi blei bore ut frå fødestua. Men Noreg tar også vare på oss gjennom heile livet. Og da blir liksom alt anna klinkekulestore bagatellar. Fordi jeg er stolt av landet mitt. Alt de før oss har kjempet for, alt vi er og alt vi har. Vi er så heldige at vi har mye å glede oss over. Ikke alle har den selvfølgen. Jeg gleder meg til å fortelle, når ting er helt bestemt og klart! Ikke kjøpt så veldig mye, mest det jeg trenger - Bakt kake til over midnatt midt i uken - Tenkt masse, frem og tilbake, hit og dit - over valgene for neste år - Kjørt ut på spontanturer, blant annet med bestevenninnen, til langt over midnatt en helt vanlig hverdag - Ryddet grundig i klesskapet og kvittet meg med klær jeg ikke vil ha lenger - solgt eller gitt bort - Prioritert sunne og mettende frokoster og lunsjer, jeg har alltid vært et frokostmenneske! Havregrøt i ukedagene passer bra inn i den travle hverdagen min Siste... Personen du snakket på telefonen med? Har fått vite at jeg er i førstegangskvoten for søking til høyere utdanning dette året, noe jeg tidligere hadde fått feilaktig beskjed om at jeg ikke var. Så det var en ganske stor overraskelse! Jeg hadde beregnet at jeg skulle få igjen en del på skatten i år, da jeg hadde blitt trukket veldig mye enkelte måneder. Nedturen var stor da jeg åpnet skattemeldingen og så et tresifret tall. Måtte riktignok kontakte Skatteetaten og sjekke opp om det virkelig var riktig likevel, haha. En hvit, supermyk, cashmereaktig genser med sløyfebånd fra Bik Bok. Jeg har akkurat stått opp. Skal til å bevege meg ned trappen, det ene beinet foran det andre. Så langt kommer jeg ikke. Sterk overfølsomhet i en del, en følelse av frossethet, kulde og ising øverst. Tårene begynner å presse på. Moren min kommer bort, forteller meg akkurat hva jeg skal gjøre, når hun ser hvor vondt jeg har. Jeg går og legger beinet høyt. Beinet blir bare blåere, stikkingen og nummenheten fortsetter, før den etter hvert roer seg noe. Du gjorde før du gikk hjemmefra idag? Redde sengen, ryddet på soverommet mitt så det skulle se fint ut før jeg reiste, pakket med meg lunsj, en kopp rød te og noen andre ting jeg trengte før jeg gikk ut døren i dag. Det tror jeg var på en karaokerestaurant med en venninne i Tyrkia i 2012, faktisk! Der var det flere som opptro, og jeg husker at vi løp langs stranden og sang før vi skulle synge på scenen. Foran scenen var det dommere og vi fikk poeng! Spania, Guardamar del Segura, i fjor sommer. De siste nettene har jeg lagt meg veldig sent, vært i minus på søvn og jeg bestemte meg for at i går så skulle jeg få 8 timer. Da hodet ikke traff puten før 00:30 og alarmen ringte 06:30, er jeg litt skuffet over meg selv. I tillegg til at jeg drakk masse Pepsi Max sent i går kveld... Koffein før man skal sove? Men siden jeg er så priviligert med søvnen, har jeg bare tillatt meg det. For mange er sikkert 6 timer ganske bra, men jeg merker klart forskjell på 6 og 8 timer. Når man så må pøse på med koffein på morgenen dagen etter, da er det for lite. For jeg er jo egentlig A-menneske. Drinken du bestilte i baren? En forfriskende, alkoholfri mangsmoothie-drink-ish-ting fra O'Learys. I dag har det vært en litt sånn bestevenninnedag, med pmax, pizzakos og påskeegg hjemme hos meg. Dette ble gang nummer to i dag vi møttes, da jeg var så flink å glemme igjen mobilen i jakken til venninnen min etter en natt på byen, så jeg måtte helt opp igjen for å hente det i dag tidlig siden jeg også skulle rekke noe annet i dag tidlig. Vi bor ganske langt unna hverandre, men i samme by. Og da vi var på byen i går og skulle inn, gjett hvem som hadde glemt leg'en i bilen, som var parkert 1,5 km unna ; To poeng til meg. Solen har skint meg i ansiktet hele ferien, fått litt farge, vært i Sverige, Danmark og hjemme i Hamar, senket skuldrene og gått ut flere kvelder og bare kost meg. Utelivet har vært kjempemessig her i Hamar i påsken, faktisk. Jeg føler alltid at ferier blir enda bedre enn hva jeg forventer. Så ærlig skal jeg være, at jeg hadde ikke lagt noen mange planer for påsken. Derfor la jeg forventningene lavt, men ferien ble desto mer mangfoldig og flott, egentlig. Flere av dagene var jobbdager. Jeg synes for eksempel påskeaften er en veldig hyggelig dag å jobbe på, generelt er det noe med det å jobbe i høytidene. Ekstra stemningsfullt, synes nå jeg da. På langfredag var jeg i Charlottenberg. Jeg kjørte alene til Kongsvinger og ble møtt der, før det ble bilbytte og turen vår gikk videre over grensen. Tilbake kjørte jeg alene ved midnatt fra Kongsvinger og hjem igjen, men det var egentlig veldig koselig. Jeg koste meg, jeg, alene eller ei - det gikk så fint så. Trives jo veldig godt bak rattet, og når i tillegg solen strålte som dagen var lang, var det helt ok å tilbringe dagen langs E16! Mandag til tirsdag hadde jeg og en venninne et avslappende døgn på Stenaline, Oslo-Fredrikshavn. Tirsdag morgen i Danmark var nokså kjølig, så det ble ikke den store oppdagelsesferden på oss der, men vi satte nå føttene på dansk jord i en liten time og vel så det, etterfulgt av en søt frokostbuffet på ferjen. Noen timer på Pure Nordic Spa fikk vi også. Det var i denne tiden jeg glemte litt tid og sted. Bare kunne tenke på at vi var langt borte fra hjemme, men ikke så langt likevel. Ikke borte nok til å være langt, men langt nok til å være borte. I noen minutter kunne jeg også glemme at jeg hadde smerter. Bare være meg og sveve meg litt bort i nytelse. Det ble en sen natt på oss, og ettersom vi måtte opp klokken seks på tirsdagen for å rekke å få litt tid i Fredrikshavn, ble det litt søvn på lugaren før spa isteden. Jeg var helt sikker på at jeg skulle bli sjøsyk på natten, i og med at jeg ble det en annen gang på samme tur da det var store bølger. Tvert imot, jeg sov helt fantastisk.. Det var såå deilig å ligge der under seilingen, både i natten og med gardinene trukket for det lille vinduet på formiddagen. Jeg ville nesten ikke våkne opp fra drømmesøvnen, så godt var det faktisk! Disse posene ble borte på null-komme-niks her hjemme, så gode var de faktisk, jeg tuller ikke! De har også noe mer mettende ved seg og passer også til hverdagssnacks på en mandag, foran pcen når jeg blogger. Da jeg jobbet på helsekost smakte jeg på flere typer grønnsakschips, snacks må absolutt ikke være av potetgull - det finnes så utrolig mye god chips. Påskeferie er det neimen meg og! Tid og rom for litt påskegodis, påskeeegg, snacks, gul brus. På en lun hyttetur er det fint å kunne sette frem en skål med noe godt i. Disse godbitene inneholder hele 40% mindre fett og er akkurat like gode i smaken som annen snacks - fyldig og skikkelig nam, I promiise. Disse kunne jeg fint servert på en vinkveld med ost og kjeks, tenker jeg. Lekre, sprø chips med et hint av salt og krydder, den ene med en tydelig paprika. Laget med olivenolje som ga en ekstra delikat smak etter min mening. Ekstra store ostepop, for dem som elsker ostepop, hehe! Disse har også ekte cheddar i seg og masse smak. Hva synes du om ostepop? For noen uker siden fikk jeg et spørsmål om jeg kunne skrive et innlegg om sykdommen jeg har. Det starter ofte i en arm eller en legg. Det er en sjelden nervesykdom som rammer en kroppsdel, for eksempel foten eller beinet. Det er derimot en sykdom som ofte er utløst av en skade eller traume mot denne kroppsdelen, eller en operasjon eller et brudd. Jeg fikk diagnosen for 3 år siden, men sykdommen startet å utvikle seg en del måneder tidligere. Fremdeles har jeg også dette, og det er kronisk migrene og hodepine trigeminusnevralgi. Jeg tror og håper at migrenen er på vei til å endre seg litt nå. I mars 2015 fikk jeg brått sterke, intense smerter i nedre del av høyre ben. Leggen og foten var mer blålig misfarget enn de hadde vært, og smerten kunne jeg ikke engang beskrive. Jeg visste utmerket godt hva sterke smerter var, ettersom jeg hadde annen smerteproblematikk fra før av. Jeg oppsøkte lege og sykehus. Enda jeg møtte på hyggelige leger, var det ikke bare-bare å bli tatt på alvor. Jeg fikk selv umiddelbart mistanke om blodpropp, med tanke på den sterke smerten og misfargingen. En allmennlege mente med en gang at det var nevrologisk. En annen, nevrologen jeg var hos etter 2 dager, kjente ikke fotpulsene? Blodpropp ble avkreftet ved ultralyd. Det ble tatt blodprøver og røntgen. Men det var ingenting som kunne forklare dette. I en uke var jeg på sykehuset. Det var en stor lettelse å få bekreftet at den sterke smerten hadde et opphav, og ha diagnosen svart på hvitt. Jeg fikk etter hvert en fysioterapeut jeg var hos, som hjalp meg med øvelser. Det hadde jeg mye hjelp av. Sommeren kom i møte, og til tross for det hele, ble det en sommer fylt med ferie og mange bra opplevelser både hjemme og borte. Min fot er blålilla hver gang jeg står i 2-3 minutter. Foten er alltid iskald, men kan også bli veldig varm til tider. Det ga seg bare ikke. Jeg våknet opp 6-7 ganger om natten og hylte av smerte inni meg. Det føltes som at noen slo med en hammer i beinet mitt. Det var en helt forferdelig smerte, som jeg ikke visste fantes inni meg. En natt drømte jeg at det var brann. Før jeg våknet opp og oppdaget at det bare var mitt eget ben i en brennende smerte. Lett berøring kan føles smertefullt. Det påvirker for eksempel hvilke sko jeg kan bruke. Jeg har 2 par sko jeg bruker ute, og inne går jeg med slippers eller sandaler fordi det gir minst mulig touch på foten. Joggesko kan jeg ikke ha på meg. En vanlig ankelssokk har jeg ikke kunnet ha på foten på 3 år, fordi den er så brennende vond. Jeg lar heller ikke foten ligge rett og hvile på sengen, sofaen eller på gulvet, da blir brenningen verre. På natten lå den ofte utenfor dynen fordi jeg ikke klarte å verken det eller klær på den. Og jeg har skjønt at symptomene jeg hadde og har, er helt normale for sykdommen vår. Det var godt å vite at jeg ikke er alene. Noe av det som er krevende med å ha det, i tillegg til sykdommen, er at den er så sjelden at ingen har hørt om den. Jeg tenker at om noen har en sykdom som jeg ikke kan så mye om, så kan jeg i hvert fall respektere dem og det de har, selv om jeg ikke kan så mye. Men samtidig har den vist meg noe nytt. Jeg kan ikke lenger dra på lange løpeturer flere ganger i uken, slik som før. Kjente vinden blåse meg i håret. Jeg kan ikke gå fjellturer. Ei heller gå på skøyter eller ski. Eller gå en hel dag non stop i Oslos handlegater. Men jeg kan så mye annet! Jeg er opptatt av å være sunn, frisk og aktiv. Jeg kan spille teater, svømme, synge, klatre, trene, gjøre yoga og masse annet. Det er rart å si det. Jeg tar ikke lenger ting for gitt, og er takknemlig for de mulighetene jeg har. Jeg har skrevet lite om smertene mine på bloggen. Men så har jeg følt et behov for å være åpen om det. Det er en betryggelse å vite at de rundt, vet. For det ser de ikke. I går var jeg hos legen, og fikk endelig et nytt håp om behandling. Det har jeg ventet på veldig lenge. I år skal jeg også på et opphold på CatoSenteret igjen, som jeg gleder meg veldig til! Akkurat når vet jeg ikke ennå, da. Jeg smiler mye, jeg ler og jeg er takknemlig for mye. Og det er slik jeg ønsker at det skal være også. Jeg trives rett og slett ikke med noe annet. Og for meg er det veldig naturlig å være litt sprudlende. Jeg lever med sterke smerter. Samtidig som jeg er som alle andre på min alder. For meg har det vært veldig viktig å ha jobber, og satse på skolen. At smertene ikke skulle hindre meg i dette, var noe jeg bestemte meg for med en gang. Det var viktig for meg å vise for meg selv og andre, at det å ha smerter ikke er ensbetydende med å være borte fra jobb og skole. Jeg har ikke hatt skolefravær. Når man har smerter, tror jeg man må finne måter å leve hverdagen sin på, som funker for seg. Det viktigste er at man prøver å leve så normalt som mulig, og opprettholde de positive tingene i hverdagen. Jeg tenker på en ting om dagen. Har du mennesker i livet som du bryr deg om, men som ikke bryr seg om deg? For det er det man går og føler på som man hele tiden dytter lenger og lenger vekk og håper at skal forandre seg. Men det skal jeg love deg. Og det skal du ikke tro at det gjør heller. For du kan ikke forandre mennesker. Du kan kun ta ansvar for dine egne valg du har på vegne av deg selv. Det spiller egentlig ikke så stor rolle hvem, hvis de ikke setter deg der du setter dem, er det faktisk på tide å tenke seg om. Det er faktisk ikke riktig. Og innerst inne tror jeg vi vet så inderlig godt hvem som bryr seg og hvem som ikke gjør det. Når noen backer unna, aldri viser det du viser dem av omtanke. Hvorfor bruker vi da så forferdelig mange tanker på å tenke så godt om disse menneskene og at de egentlig vil oss godt, de bare viser det ikke? De bryr seg faktisk ikke. Jeg vet at det er vanskelig å innse at noen ikke fortjener en plass i livet ditt. Men hvor mye tid og krefter skal vi egentlig bruke på noen som ikke viser snev av relasjonen tilbake? Ikke la dem holde på plassen i livet ditt til de selv får noe ut av det. Det er det aldri verdt. Hold opp tiden din med de som fortjener den. Hva som skjer senere er det uansett ingen som kan forutse, så unngå å tenke så langt frem. Her og nå er det som betyr noe. Jeg skal si noe jeg sier ofte. For jeg har gode mennesker jeg trenger, og disse menneskene føler forhåpentligvis at de har meg også. Det kan jeg jo aldri vite for sikkert, men jeg kan tro og håpe. Min bestevenninne er ei jeg er takknemlig for å ha livet mitt. Som på mange måter er litt lik meg. Hun er en sånn bestevenninne som egentlig alle hadde fortjent å ha. Jeg har en bestevenninne som betyr alt for meg. Og at hun er verdens beste venninne, det er noe man bare vet, tror jeg. Hun er rett og slett bare et godt menneske som er ekte. Hun er fantastisk i seg selv, på en måte. Det er ikke bare noe jeg har sett, men også noe familien rundt meg har merket fordi det tross alt er flere enn meg som vet hvem jeg tilbringer tiden min med. De merker også på meg at jeg har det veldig fint med henne, og det gjør selvfølgelig veldig godt å høre. Det pleier å være en dag med det typiske tynne snølaget, men på denne dagen viste både jeg og gradestokken tallet 21! Sistnevnte med et lite minus foran, riktignok. Jeg valgte antrekk foran kuldegradene i går og tenkte at siden jeg bare skulle inn og ut av bilen noen ganger, går det jo bra. Vel, jeg fikk et par eller ti :P blikk, men pytt. Gikk i topp og et skjørt med tynn strømpebukse, og det gikk så fint, så. Er nå vant med å få spørsmål typ. I ettermiddag arrangerte vi 21-årsselskap med venner og familie, barn og voksne! Gjestene fikk et glass da de kom, musserende vin og alkoholfri drink til de som ønsket det. Før vi satte oss til middag, som i år falt på mangosalat, grønn salat og burgere med forskjellig tilbehør til. I år ble det blant annet cupcakes med sukkerfri frosting. Vi hygget oss med prat, latter og de gode voksensamtalene som det gjerne blir i bursdager. Det er en fin dag for å samles, synes jeg. Jeg har alltid hatt et forhold til det å samles mange sammen, og alltid likt å være mange. Synes selskaper er vel så hyggelig som mindre feiringer, så de siste årene har vi hatt dette og det er jeg så takknemlig for. Det tar mye tid og forberedelser å arrangere selskap, men det er noe jeg setter stor pris på. Spesielt hyggelig er det at gjestene blir en stund når de først kommer, de tolv centimeter høye helene går av og stemningen blir mer uformell, men like trivelig fremdeles. Kvelden kom og gjestene takket for seg litt etter litt. Min tante som reiste 2,5 time for å komme i selskapet er her fremdeles og blir å overnatte, koselig det! Jeg skal i velværen med en venninne i morgen tidlig og få litt varme i kroppen, i disse kalde vårdager. Håper dere alle får en god natt, til tross for en kjølig natt vi sikkert har i vente? Tjueåttende februar klokken tjueen femtiseks. Om 2 timer er det 1. Jeg har ikke helt bestemt meg inni meg om jeg vil være 20 eller 21 jeg da, haha. Men bursdager har jeg alltid elsket, så det skal ingen tall få ta ifra meg. Herregud, jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Heldigvis for det, Ida og jeg var ute og spiste et par-tre ganger, det ble en venninnetur til Gjøvik, teaterøving og litt spontane ting jeg fikk presset inn her og der, selv om dagene ble tilbragt på Hamar. Jeg er egentlig en person som liker å ha mye å drive med, men de siste dagene og ukene har vært noe for seg selv. Jeg har heller ikke bestemt meg for hva jeg skal til høsten, og det higer etter meg mest av alt. Samtidig som alle spør, og jeg ikke har noe klart svar. Måten jeg har håndtert alt på er.. Jeeesus, nå må jeg ta meg sammen. Og slutte å ha så forbanna høye krav til meg selv på alle områder. Når man ender opp med å powernappe i flere timer hver gang man kommer hjem, selv om natten har hatt sine 8 timer, da har det blitt for mye, ass. Dette ligner ikke meg, men i dag er jeg dønn ærlig, renser hodet for impulser og dropper dem her. Kroppen har bare gått i 130% litt for lenge nå. Jeg er jo ei som vil mye, sier aldri nei til ting og har krefter til mye. Kanskje kreftene skulle stoppet meg før, noen ganger. I går jobbet jeg igjen, og det var så godt å være på apoteket igjen og få frisket litt opp i kunnskapene sine, hehe! Rommet skal ryddes litt til, makeupen skal av og jeg skal calm'e down før natten. Har begynt med 15 minutters mindfullness på app hver kveld før jeg går inn i drømmeverdenen, og det fungerer utrolig fint, synes jeg. Let's make it a word and talk about it. Jeg var vel seksten, da jeg satt på armlenet på Stressless'en med kompisen min som viste meg Tinder, og fortalte meg hva det gikk ut på. Dette var vel da Tinder var ganske nytt, tror jeg. Se et bilde, swipe, chatte, møtes. Les også: Har du vært på en date via Tinder, Hot or Not eller annen type nettdating før? Du har kanskje gjort deg opp noen erfaringer om hva som har fungert, hva som har vært litt kleint, om du kan tenke deg å gå på en igjen eller om du lurer på om tør å gå på en igjen, eller ikke. Uansett, jeg har samlet noen tips til hvordan du kan få en fin date ut fra det du selv kan gjøre. Det er både fordeler og ulemper med nettdating, men at det er en populær måte å møte folk på, det er det! Og som med alt annet, er det vanskelig å vite hvordan det er før man har prøvd. Ha møtestedet offentlig Møt hverandre på et offentlig sted den første gangen. For det første får du bekreftet at den du har pratet med er den du tror. I parken, en kafe eller på kino - it's up to you. Jeg er veldig avslappet av meg sånn sett. Jeg har hørt om flere som har pratet med den de har trodd vært gutten på bildet, også har det vært kameraten. Helt harmløst selvfølgelig, men likevel, man vil jo vite hvem man prater med og møter. For det andre er dere begge på et nøytralt sted, og begge kan føle seg vel. Om man møtes hjemme hos den ene, vil jo den ene føle seg mer komfortabel og den andre mer sjenert. Det er kanskje ikke det beste utgangspunktet for første date? Om dere derimot drar hjem til en av dere etterpå eller neste gang er en annen ting, da har dere jo blitt litt kjent og er mer avslappet. Noen synes det er like greit og naturlig å møtes hjemme hos den ene, og vi er forskjellige. Det viktigste er at du føler deg trygg. Finn temaer å prate om På en date kan det lett bli litt mye standardsspørsmål, som man etter hvert går tom for. Da unngår du at hele samtalen føles som et eneste stort jobbintervju, haha! Og går det bra, så glir samtalen av seg selv. Det er ikke farlig om det blir litt stille i blant heller, litt sånn er det for alle. Møt forberedt Finn et presentabelt antrekk som representerer deg, sminken du ønsker og favorittparfymen. Sørg for å føle deg vel. Det har så mye å si for hvordan du utstråler, og hvordan kvelden blir! Finn en passende aktivitet Å treffes over en kafe -eller restaurantdate er ganske vanlig, og veldig hyggelig. Men er du en av dem som synes det blir litt for close? Som ikke er så glad i så mye øyekontakt fra starten av? Da kan det være enklere å gjøre noe. Gå på ski eller skøyter, finn et nydelig sted i naturen og rusle en tur, kjør en tur eller gå på kino. Vær kreativ, det er bare fantasien som stopper dere! Ofte er det lettere å holde samtalen i gang også, når man ikke sitter og ser på hverandre hele tiden. Tenk gjennom hva du vil Daten er over, og du blir invitert hjem til han. Du er i situasjonen og vet ikke helt hva du skal svare. Det er fint å ha tenkt litt på slike ting på forhånd. Hva ønsker du med nettdatingen? Noen søker den rette, noen ønsker bare å møtes, ta det derfra og se hva som hender og folk har helt ulike intensjoner med Tinder. Men det eneste du kan styre, er hva du selv vil, og daten din har sine ønsker. Det meste er vel uansett avhengig av kjemien og hvordan dere klaffer, men tenk litt på hva du vil. Kos deg, og masse lykke til! Dating er utrolig spennende, og samme hvordan det går, så er du en erfaring rikere. Du lærer, erfarer og tar med deg noe videre. Går det ikke som du ønsker, så gjør det ikke noe. Ikke tenk at det er noe galt med deg. Det er bare sånn det er. Vær deg selv og ha det hyggelig. Mer kan du faktisk ikke gjøre. Jeg har alltid følt meg voksen, fra jeg var barn. Blant venninnene følte jeg meg alltid som den voksne, liksom. Jeg har alltid tenkt de voksne tankene, følt på samvittigheten og alltid følt ansvar for det dem rundt meg. Det har slått meg at jeg alltid tenkte så fornuftig. Jeg tenkte rett og slett som en voksen, mer enn som et barn. Hvorfor ga jeg ikke litt mer faen, spør jeg meg selv nå. Jeg forsto ikke da voksne sa til meg at jeg ikke var voksen, da jeg var 15-16 år. Selvstendigheten hadde jeg hatt innebygd i mange år allerede, noe jeg er glad for den dag i dag. Jeg er 100% klar for voksenlivet, og har vært det veldig lenge. Skal jeg være ærlig, kunne jeg aldri tenkt meg å leve slik som en del mellom 20-30 lever i dag. Ung og uten ansvar til man er 30? Det hadde jeg aldri, aldri orket. Det har jeg verken tålmodighet eller ro i kroppen til, ikke tror jeg det er sunt eller bra heller. Jeg er 20 år, og føler meg ikke for ung til noe som helst lenger, og det har jeg egentlig aldri noe følt noe på heller. Samtidig respekterer jeg jo at mine jevnaldrende og eldre venner føler det annerledes. Jeg er ikke redd for voksenlivet, og alt det innebærer. Det er ikke voksenlivet som venter på meg, det er jeg som venter på voksenlivet. Natten Vi deler denne natten. Vi vet ikke hvor vi vil. Jeg gir av meg til deg. Du gir av deg til meg. Fortsatt vet vi ikke hvor lenge. Bare at vi deler den så lang den er. Skal jeg skrive, så er ikke settingen å finne papir, penn og et metaforisk tankekart. Det som kommer, det kommer. Hva, er ikke fokuset, bare det setter inn en stemning i stil med bokstavene. Fokuset mitt er i grunn ikke å skrive personlig heller. Fordi jeg tror det meste man skriver om, er noe mange kan relatere litt til, uten at det hører til meg. Heller ikke dette modernistiske diktet som jeg skrev for et par uker tilbake, er personlig. Det ville ikke føltes rett for meg å skrive så personlige dikt, heller ei å dele det på en ellers personlig dagbok på nett. Når du er i min alder så er det så utrolig mye følelser og tanker som skal gjennom deg. Noe skal sveve forbi, stoppe et øyeblikk og fordufte. Noe skal slå rot, spire og gro og reflekteres videre på. Tenk på at du tar alle de store og små valgene hver dag, da! De evige innfallene om kjærlighet, de er der og tar sin plass de og. Så tar du valget fra hjertet eller fra hodet. Nå sitter jeg og håper på at dere.. En dag må inneholde noe positivt for min del, noe annet er det faktisk ikke verdt. I hvert fall, hvis ikke - gjør noe som gjør at dere får det litt bra. Har vi en deal på det? Før jeg kommer inn på det jeg skal, innlegget er lest 1352 ganger. Så den responsen var ganske uventet, men såå moro! Veldig nyttig for meg å vite hvilken retning på innleggene dere liker. I går kom var jeg tidlig hjemme og dro ut med Ida på noen ærend, shopping og en matbit as usual. Jeg kom til å tenke på noe i går kveld, da vi hadde sagt hade og jeg ble alene i bilen. Jeg og bestevenninnen min har aldri kranglet. Jeg tror, og står ved at et godt vennskap tåler en ripe i lakken eller til og med en usynlig isvegg i en mindre periode. Samtidig har jeg vært bevisst på å aldri la en stor eller mindre ting skyve mine vennskap utfor kanten. Det er det aldri verdt. Etterpå kan det vokse en anger større en du turte forestille deg, fordi det var viktigere å stå på sitt.. Ingen er perfekte, men det finnes så uendelig mange måter å være en god venninne på. Takknemlig for at vi to har et vennskap der vi tar vare på hverandre, hele veien. Vi er liksom opptatt av at den andre skal ha det bra, og det tro jeg er nøkkelen til at vi har det bra også. Det er mange som er både snille, barmhjertige og varme mennesker. Man er hyggelig mot hverandre, men føler at man gjør det for den andre sin del og at man ikke selv hygger seg med den andre. Du er også viktig, og du trenger også noe. Hun liker jeg virkelig å ha rundt meg. Jeg har aldri tvilt på noe ved henne. Jeg ble først kjent med venninnen hennes, og så med henne. Vi gikk i samme klasse på vg3, men ble først kjent mot slutten av første halvår. I klasserommet satt hun bak meg, og jeg tenkte at jeg kunne jo prøve å prate litt med henne, men jeg turte liksom ikke, før etter litt. Og nå er vi bestevenninner. Hun er tvers i gjennom snill og velmenende i alt hun gjør. Jeg er veldig heldig som har henne i livet mitt. Lurer du på hvordan det er å flytte hjemmefra? Eller har du kanskje akkurat flyttet i egen bolig? Enten du flytter for deg selv, i kollektiv eller med kjæresten, blir det en ny situasjon du må være forberedt på. Alt ansvar er plutselig ditt og en eventuell roomie sitt. Det positive er at du lærer fort, ettersom alt kommer på en gang. Her er noen tips som kan hjelpe deg på veien! Det er lett å få følelsen av at pengene brenner i lommen, og at plutselig har masse penger til shopping. Gjør deg selv en tjeneste, ta det med ro og ikke bruk opp pengene før du har betalt faste utgifter. Rot Tallerkener her og der, klær, sminke og rot er det lett å legge fra seg. Jeg er ryddig av meg, men har den uvanen at jeg legger fra meg ting når jeg har dårlig tid og skal ut døren. Rydd opp fortløpende, så slipper du at det hoper seg opp. Det samme gjelder med å tømme søppel, rydde oppvask og tørke støv. Når du er flink og gjør oppgavene, tenk på at du er i gratis aktivitet mens du gjør det! Det er så mye bedre enn å bli liggende på sofaen, mens rotet bare vokser. Men et tips er benkoppvaskmaskin! De er små, billigere og får plass på kjøkkenbenken. Mat Mange som flytter hjemmefra tror at de ikke har råd til annet enn knekkebrød og havregrøt. Vel, det er kanskje fordi de bruker pengene på mat ute, istedenfor å lage selv. Spis litt av alt, og lag middager. Det er lett å skippe middagen fordi man ikke gidder å lage, men prioriter dette. Se på den lille kiloprisen når du handler. Det er lett å bli lurt av den vanlige prisen! Når man er bare 1, kan man falle for fristelsen og kjøpe små pakker av ting. Det er for eksempel mye dyrere å kjøpe ferdigskivet ost enn 1 kilo, selv om selve pakken er billigere. Husk kiloprisen, kjøp store pakninger, del gjerne opp og bruk fryseren. Det blir kanskje dyrt der og da, men mye rimeligere i lengden. Eller må du stå for alt av møbler og hvitevarer? Dette er kostbare ting, og tungvindt å få på plass. Som student er det best å velge bolig med noe inkludert. Hvis du ikke liker sengen f. Mange selger pent brukt interiør, så hold utkikk etter fine ting, hvis du ikke vil kjøpe alt nytt. Besøk Når man bor hjemme og er vant til å ha folk, familie og venner rundt seg, synes man det er deilig med litt ro i blant. Når du flytter for deg selv har du denne roen hele tiden. Det kan føles ensomt når du går hjem til leiligheten etter å ha vært med andre. Inviter familie og venner på besøk ofte, server noe godt og vis frem ditt nye bo. Da blir tilværelsen en annen! Ikke minst er det hyggelig med overnattingsbesøk av bestevenninner. Dere slipper å ta hensyn til andre i huset og kan lage så mye lyd dere vil. Er dere klare for en aldri så liten årskavalkade? Klassen min som jeg virkelig savner.. På samme måte føler jeg at jeg har blitt mye mer voksen dette året. Det sa jeg vel i fjor også? Men da jeg fylte 20 følte jeg at en ungdomsperiode er forbi, samtidig som den akkurat har begynt? Sannheten er at jeg føler meg eldre enn 20, på mange måter. Du tenker mye lenger og over ting som andre 20-åringer ikke har tatt stilling til. Ja, det var det virkelig. Les også: I januar begynte jeg å jobbe i nytt apotek. Dette ble et sted jeg tilbragte flere dager i uken på gjennom hele året. Et sted jeg har blitt glad i! Jeg satt på skolen med arbeidskrav, mens venninnen min og jeg var på nippet til å klikke oss til en Londontur. Vi ombestemte oss og tok en weekend på et hus i Sverige isteden. Og for en fin tur vi hadde! Vi fikk ikke helt orden på varmen i huset, og endte opp med å sitte med ull og boblejakke inne hele helgen, til film og masse godteri. Det ble feiret med hele tre bursdager!! Så det ble en god blanding av venner og familie i feiringene. Et høytidelig selskap hjemme med middag, kaker og taler. Jeg er en person som trives med å ha mye mennesker rundt meg, så dette var veldig alright. I like it that way. Altså et stort familieselskap hjemme, en feiring i etterkant og en venninnefeiring ute. I midten av mars var det endelig klart for premiere på forestillingen vår Trøbbel i tårnet! En slags supermoderne versjon av Kardemommeby. Denne perioden var ekstremt travel for meg, med flere jobber og skole med reisevei og teater med reisevei. På en typisk dag kunne jeg dra hjemmefra 7:40, være på skolen til 15:30, dra hjem i 20 minutter og spise og dra rett til teater i Løten og komme hjem litt før 23-tiden. Altså på reisefot hele dagen. Men det var definitivt verdt det, og utrolig gøy med forestillinger som alltid. Jeg spilte Frøken Nydelie, den blonde sekretæren til Kasper, Jesper og Jonathan i Kasper, Jesper og Jonatans eiendomsbyråmeglingsfirma ;- Brann i tårnet og full panikk i hele Kardemommeby.. I midten av juni var det endelig tid for eksamen på vg3. For ja, jeg gledet meg! Etter det hadde vi så og si sommerferie, før den høytidelige vitnemålsutdelingen i teatersalen. Det var en fantastisk følelse å vite at 3 år på videregående var fullført, da vi sto med vitnemålet i hånden. Samtidig trist å si hade til klassen min som jeg trivdes så godt i. Vi hadde det så fint sammen dette året. Fra elevrådskonferanse på Scandic Hamar. Trivdes veldig godt med elevrådsarbeidet på begge videregående skolene jeg har gått på, og mulighetene vi fikk ved det. Blant annet var jeg og Ida på elevrådstur med skolen på Freiafabrikken og Elevorganisasjonen. I løpet av tredjeklasse var vi to faktisk på 3 Osloturer! Sommerferien sto endelig for tur. Venninnen min Sara og jeg fylte 20 og 30, og fikk derfor innkassert dette i en all inclusive-sydentur så fort skolen var slutt. Guardamar del Segura var destinasjonen. Hotellet vi kom til lå litt utenfor Alicante, men var til gjengjeld virkelig svært og innholdsrikt. De fleste turistene var spanjoler selv, men Sara og jeg klarte oss med engelsk og mine halvveise spanskkunnskaper da vi shoppet. Jeg husker i en beach bar den ene dagen. De skjønte virkelig aldri hva vi mente. Ord som soda, coke, slush og lignende var helt fremmed for dem. Etter å ha bestilt en cava.. Fra dagen vår i Torrevieja med en annen familie vi møtte der og spiste lunsj med! Herrejesus, for en fiin by. En av mange sommerturer til Skafferiet på Helgøya. En del av sommerferien gikk til jobbing. Da jeg hadde fri ble det mange og lange kjøreturer med Ida og Lise. Vi skapte minner, som badeturer til Næra på Næroset, middag på verandaen, grilling og masse mer. Hverdagen med lappen ble som et helt nytt liv! Plutselig var det så mye enklere å dra ut på spontane ting, uansett når på døgnet. Jeg stortrives virkelig bak rattet, både alene og med venninner. Så denne friheten var et lite lykkerus for meg. I sommer øvelseskjørte jeg strake veien fra Hamar til Geiranger, med to overnattinger underveis. Rett etter helgen hadde jeg oppkjøring, så dette var finfin øving til det. En natt på Nordal Turistsenter i Lom og et på Djupvasshytta som ligger rett ved Dalsnibba. Utenfor hotellrommet på Djupvasshytta var det en deilig sandstrand vi kunne nyte! Djupvasshytta er en gammel trehytte, men er veldig moderne innredet på innsiden. Det er helt uten internett og mobildekning, så det er også en del av det å være der. En tidlig frokost på Djupvasshytta før avreise til Geiranger. Utsikten over lille Lom fra hotellrommet. I høst var vi en liten gjeng på weekend hos Spidsberseter Resort Rondane. Det ble en liten luksushelg med masse bading, badstue og turer i skog og mark, mens andre les: oss to var på lekeplassen og testet ut hotellets sykler, barnedisco og show! Venninnen min Wanja flyttet til Hamar, og vi hadde mange fine sleepovers i leiligheten hennes. Lagde masse sunn mat, trente litt, badet og tok masse bilder sammen. Senere i høst tok Ida og jeg vår første Charlottenbergtur alene, der vi koste oss med shopping, sang i bilen og mye latter! I høst ble jeg kjent med Lene, som jeg nå ser på som en av mine beste venninner. Desember måned var kommet, og gikk unna på null-komma-svosj! Julegavene var jeg a jour med før 1. Juleroen senket seg og det hele var en veldig koselig jul, med tid til å puste ut. Har du noe du husker spesielt godt fra 2017? Personlige innlegg tror jeg generelt at mange blogglesere setter pris på, inn i mellom alt av hverdagsinnlegg og reklame. Hvis jeg ikke tar helt feil nå? I dag skal jeg la dere bli litt bedre kjent med meg og tiden før bloggen. Les også: Derfor tenkte jeg å dele mine aller første ganger jeg.. Fikk et kyss Vi gikk på barneskolen. Denne gutten hadde jeg lenge hatt et godt øye til, men vi hadde ikke pratet så mye sammen. Det var midt på vinteren og ute i skolegården var det mange barn som hadde bygget snøhuler. Ved porten til skolen lå det en snøhule som vi begge var ved, og det var ikke mange rundt oss. Vi kom i prat og krabbet inn i snøhulen begge to. Her inne fikk jeg altså mitt første kyss! Han ble også en av mine aller første kjærester. Husker jeg fikk spørsmål av en venninne om jeg hvorfor jeg hadde på meg maskara ingen av jentene hadde begynt med sminke ennå , men jeg bare blånektet og sa at det var sånn jeg så ut naturlig. Fikk en bestevenn En av mine første bestevenninner het Martine og vi gikk i barnehage sammen. Martine var året yngre enn meg og hadde kort, mellomblondt hår. Vi gjorde det meste sammen og hadde det veldig fint. Vi mistet kontakten etter barnehagen og jeg fikk egentlig aldri vite hvilken skole hun begynte på, og jeg vet heller ikke hvordan hun har det i dag eller hva hun driver med. Fikk mensen Jeg gikk siste halvdel av 8. Jeg følte at alle de andre hadde fått det på barneskolen liksom, og jeg var allerede blitt 14.. For noen var det null problem å si at de hadde fått det, for andre var det nok veldig privat. Jeg begynte nesten å bli bekymret for at den ikke kom, men ventet litt, jeg var jo fortsatt bare fjorten. Plutselig en dag var det min tur, og jeg ble egentlig bare glad. Jeg hadde fra starten av mens som varte lenge, det var ofte i 11-12 dager liksom, og slik har det vært i mange år. Kjørte bil alene Jeg hadde akkurat bestått oppkjøringen og var kommet hjem. Denne morgenen hadde jeg oppvarmingstime kl. Ble ikke særlig med søvn denne natten, spent som jeg var. Etter prøven dro jeg hjem og powernappet i 2 timer, før jeg kjørte rett til en venninne i Moelv. Tror jeg var ute og kjørte sånn seks ganger eller noe denne dagen, såå gøy var det faktisk, hehe. Tok fly alene Fra jeg var barn har jeg alltid vært ganske tøff på sånne ting. Jeg hadde mast lenge hjemme om å ta fly alene en gang, og da jeg var 11 eller 12 tok jeg fly alene innenlands i Norge for å dra på besøk. Jeg fikk gå ombord først i flyet, fant plassen min og gledet meg skikkelig! Har jo alltid elsket å fly, så det var ekstra stas å gjøre det alene. Husker at det kom en flyvertinne for å forsikre seg om at alt gikk bra, og en ansatt fra flyplassen som møtte meg da jeg landet. Lysten var stor på noe annet enn ukepenger og bursdagspenger, så jeg bestemte meg for å ringe og spørre om jobb. Ikke lenge etterpå fikk jeg mine første aviser levert på kiosken. På den faste søndagsruten gikk jeg blant annet innom bestemoren til en jeg kjenner, og mange eldre. De ga meg alltid litt ekstra penger og sa at jeg skulle kjøpe meg litt godteri. Jeg var 11 og overlykkelig over å endelig få mitt første kjæledyr. Buddy ble en liten venn jeg fort ble glad i. Hun var faktisk med meg på skolen ved to anledninger, etter at jeg hadde overtalt læreren min. Denne dagen var vi på kjøpesenteret og shoppet litt. Det andre tantebarnet hennes er 1 år eldre enn meg, og nå var det min tur til å ta det. Jeg var vel nesten 5 år. Alle tre møtte opp på frisørsalongen og jeg valgte et par rosa øredobber som skulle skytes i. Og der satte jeg meg, med et hardt trykk om tantes hånd i den ene og niesen sin hånd i den andre, mens øredobbpistolen gikk i. Ha soverommet mørkt og rolig La soverommet være svalt, mørkt og stille. Personlig synes jeg det hjelper om rommet er koselig og ryddig. Da synes jeg det er lettere å falle i søvn. Uten klær liggende og andre ting som flyter rundt. Unngå koffein på kvelden Kaffe, svart te og cola inneholder koffein og holder oss våkne. Ikke drikk dette etter 17-tiden hvis du strever med søvnen. Få nok dagslys Det er viktig å få dagslys i løpet av dagen, det bidrar til en god døgnrytme. Få helst dette så tidlig som mulig. Hva med å kjenne morgensolen og gå en kort tur før jobb? Legg vekk mobilen Mobil, pc og nettbrett hører ikke hjemme i sengen. Legg vekk disse hvertfall et par timer før du legger deg. Lyset fra skjermene er med på å lure kroppen til å tro at det er dag og ikke natt. Sjekk Instagram, Messenger og andre apper en stund i forkant og rund av der. Skriv ned tankene dine En ting jeg ofte har, er en lapp på nattbordet. Der skriver jeg ned hvis jeg må huske noe spesielt neste dag. For eksempel en tannlegetime eller noe annet viktig. Selv om jeg ikke glemmer sånt, er det greit å ha det der. Om du har andre ting du tenker på kan du bruke den til det, så ligger lappen der trygt til dagen etter, og du kan sove med god samvittighet. Hvis du har ting du stresser med eller bekymrer deg for, er dette en fin måte å legge det fra seg på. Legg deg og stå opp til samme tid Stå opp og legg deg til noenlunde samme tid hver dag. Selvfølgelig skal vi ungdommer få være ungdommer. Men å sove til langt på dagen i helgene, gjør det dessverre ikke lettere å holde døgnrytmen i uken. De fleste trenger mellom 6-9 timers søvn. Mange sover kanskje i 7-8 timer. Jeg merker klar forskjell på om jeg har fått nok søvn, eller ikke. Det gjelder jo å gjøre det beste ut av dagen likevel. Og det er jo ikke verre enn å ta en kort powernap, om man er i minus. Nok søvn gir meg alltid litt ekstra overskudd! La soverommet være et sted du forbinder med ro og hvile. Ikke bruk soverommet til høy musikk og tv, hvis det gjør det vanskeligere å klare å legge seg på kvelden. Men jeg har et alright søvnmønster og er såpass mye travel og aktiv i løpet av dagen, at innsovningen går av seg selv. Er du så heldig at du har en du er veldig glad i? Men å være kjærester er også et samarbeid. Et samarbeid som til tider krever en del av deg, samtidig som du får mye kjærlighet tilbake. Det kan sammenlignes med en felles sparebøsse som begge putter penger i, hele veien. Gevinsten er størst når ikke litt penger tas ut hele tiden. Små ting over lang tid går utover forholdet. Det er jo ikke vondt ment, men du kan gi han mer av oppmerksomheten din når han prater til deg. Du glemmer kjærligheten I en travel hverdag er det lett å glemme den hverdagslige kjærligheten. Det blir å vinke hade i døren og dra hver deres retninger før dere ses igjen etter jobb. Gjør de små tingene som til sammen betyr mye. Send en søt sms i pausen hans, kyss hverandre før dere drar på jobb og vis at du tenker på han når dere ikke er sammen. Få han til å føle seg ekstra spesiell! Du tenker ikke på lidenskapen Hvordan traff dere hverandre? Hva gjorde at du falt for akkurat han? Var det på skolen, eller en tilfeldig melding på en datingapp? Slike minner er veldig fint å tenke tilbake på, og det minner deg på hvorfor det ble akkurat dere! Etter store krangler, er det mange som glemmer hvorfor de forelsket seg i partneren sin. Da er det greit å kunne hente frem minnet i, i den bittelille usynlige skuffen i hodet. Innerst inne har vi alltid noe godt å hente frem, vi må bare huske på at det er der et sted. Du viser ikke takknemlighet Takknemlighet er noe av det viktigste mennesker har. Likevel tar vi noen ganger folk for gitt. Stå opp hver dag og minn deg på at du er takknemlig for kjæresten din. Ikke bare tenk på det selv, men vis at du er takknemlig. Ofte er folk veldig takknemlige, men viser det ikke utad, som gjør at den andre føler seg oversett. En annen ting er at mange av våre forhold ikke varer evig. Vær forelsket mens du kan, elsk mens du lever og vær kjæreste så lenge det varer. Ta det ikke for gitt. Du tør ikke å satse Mange er redde for å binde seg. Men noen ganger i livet må man ta sjanser også. Noen garanti har vi uansett aldri. Alt kan gå begge veier. Og du får ingen større garanti av å la vente for lenge. Selvfølgelig skal man ikke gå inn i noe man ikke er klar for. Men vær klar over at også det å ikke ville satse, kan tære på et forhold for den parten som vil satse. Det fører til mye grubling. Nerver over å binde seg vil være der for alle, spørsmålet er bare hvordan man forholder seg til dem. Du glemmer hva som er viktig Det viktige i et forhold er ikke hvem som skulle gjort ditt og datt sist og hvem som burde ha gjort noe. Når små diskusjoner kommer er det viktig å tenke på om det er verdt å lage en krangel ut av. Det er et viktig spørsmål å ha med seg. Godta at ikke alt er som du vil. Godta at han kan oppleve situasjoner annerledes enn deg, og at det ikke betyr at du har mer rett. Overse noen småting, og vektlegg det som betyr noe. Om noen år kan det være ting du angrer på at du brydde deg om, som du kunne latt ligge! Annonse, forhåndsinnstilt innlegg Er du en av de som stadig ergrer deg over hvor mye mat som går i søppelet? Og som gjerne vil kaste mindre mat, men vet ikke helt hvordan? Vel, nå skal jeg fortelle om et sted du både kan redde overskuddsmat og det til 20-90% rabatt! For ikke lenge siden åpnet nettbutikken i Norge. Det kan være fordi maten har kortere holdbarhet, emballasje som er ute av produksjon eller ubetydelige skjønnhetsfeil. Maten selger de til deg og meg på 20-100% rabatt! I snitt er rabatten på 50 prosent. Lenger ned i innlegget gir jeg dere en rabattkode til! Litt forskjellig pasta og baguetter. Jeg har ikke glutenallergi, men etter å ha vært på besøk hos en venninne som har det og spist glutenfritt, oppdaget jeg hvor godt det faktisk er! Så det er ikke et forsøk på noen trend eller noe sånt, bare at jeg ble hektet på det fordi det var godt. Da vet dere det :- Gjett om det var en glad frøken som fant denne oppi esken, a! Julekalender med favorittjulegodisen min, juleskum!! Ikke at jeg klarte å vente til etter jeg tok bildene med å spise av den, da ;- Vanlige matbutikker har allerede fått egen plass for slik mat, men her får du altså en hel nettbutikk full av det, enda billigere! Nå bor jo jeg hjemme og har jo ikke ansvar for handling. Men matsvinn er noe vi alle bør bidra til, og gevinsten er en blidere lommebok og mindre kasting. Jeg satte meg ned og plukket litt av hvert. De har tørrvarer, storpakk, frokostmat, pålegg, godteri, snacks, helsekost, bakeartikler, glutenfritt, kaffe, skjønnhetsprodukter og mye mer. Det meste er svenske varer. Handlekurven min kom på 302 kroner, og da var 89 for frakt i prisen. Toll og alle avgifter er inkludert. Varene kjøpes nemlig fra Sverige og hentes på posten eller post i butikk som en vanlig pakke. Hadde jeg kjøpt de samme varene til vanlig pris, hadde prisen vært over det dobbelte. I det siste har det jo vært mye fokus på at vi kan spise mat etter best-før-datoen, fordi best-før betyr ikke dårlig-etter. Men varene jeg fikk hadde faktisk lang holdbarhet, så sånn var det! Husk også at siste forbruksdag og best-før er to forskjellige ting. Best-før-datoen er mer en garanti med stor sikkerhetsmargin for å garantere at maten har nøyaktig samme kvalitet som da du kjøpte den. Husker jeg hadde helt dilla på det for en stund siden, men det er ikke uten grunn da. Forfriskende og nydelig, og datoen var det ingenting å si på. Jeg fant til og med yndlingssolkremen min fra La Roche-Posay til bare 59 kr! Denne kommer godt med i neste sydenferie. Ved å handle på butikker som , er både du, miljøet og økonomien vinnere. Målet deres er derfor å redusere matsvinnet gjennom denne geniale ideen. Her kan du altså handle med god samvittighet! Hvis du vil handle på , oppgi koden Hannama ved bestilling, så får du 50 kroner rabatt ved kjøp for 350,- og over! Rabattkoden er gyldig i 6 dager til, altså til 05. Følger du på Facebook får du med deg tilbudene også. Hva synes du om ideen? Kunne du tenkt deg å prøve det? Dessverre er det ikke alle gutter som fortjener deg og din oppmerksomhet. Når vi er så heldig å treffe den rette, slipper vi heldigvis å forholde oss til disse tingene. Av og til er det små ting som til sammen betyr ganske mye. Noen ting er små varsellamper, andre ting tilsier at du absolutt ikke bør gå videre med han. Her er tegnene som tyder på at noe er galt! Han kontrollerer deg En gutt som vil bestemme og kontrollere alt, har ikke respekt for deg som kjæreste. Jeg kjente for eksempel ei som så gjerne ville endre frisyre, og klippe seg kort. Hun fikk ikke lov av kjæresten sin! Altså, vi lever i 2017 og vi jenter bestemmer faktisk over oss selv. Du må aldri godta en gutt som prøver å kontrollere deg, det er et veldig usunt tegn. Kontrollerer han deg på små ting, skal jeg love deg at vil kontrollere deg på større ting også. Han behandler deg dårlig Dette bør ikke være et spørsmål engang. Behandler han deg ikke bra? En gutt som behandler deg dårlig, er ikke en kjæreste. En kjæreste skal behandle deg på en god måte. Han lyver mye Hvis han hele tiden lyver om ting og tang, bør det blinke en varsellampe. Det sies at alle mennesker lyver litt hver eneste dag. Men, hvis han bevisst lyver for å skjule ting, er det desto større sjanse for at han lyver om viktige ting også. Går du rundt med en usikkerhet og ikke vet om du kan stole på han, tærer det både på deg og tilliten. Han bruker stoff Okei, her bør du reagere med en gang. Narkotika fører ikke bare til problemer for han. Du kan også bli dratt inn i det! Dette må han gjøre noe med. Hvis han virkelig elsker deg, vil han søke hjelp eller slutte for din skyld. Hvis han rettferdiggjør eller bagatelliserer stoffbruken, er noe galt. Er han der at han nekter å gjøre noe med problemet, må du sette seg selv først. Han får deg til å føle deg dårlig Får du negative småkommentarer på utseendet? En kjæreste skal få deg til å føle deg fin! Det er ingen grunn til at du skal finne deg i dette. Han har totalt annet syn på ting Å være forskjellige kan være bra, hvis man utfyller hverandre. Men har dere helt ulikt syn på viktige ting? Må dere stadig diskutere hva som er greit og ikke? Opplever dere situasjoner veldig forskjellig? Da er han kanskje ikke rette typen for deg. Han tar deg for gitt Blir kjæresteplanene deres bare visket ut? Viser han ikke at han setter pris på deg? Kommer hans planer alltid foran deg som kjæreste? Det er kjempeviktig at begge har tid for seg selv og med egne venner. Og det er enkelt for han å sette deg til side.. Da ville jeg revurdert forholdet. Jeg har ingen fødselsmerker, men veldig mange føflekker. Noe jeg synes er litt fint, faktisk. Jeg har ingen tatoveringer eller piercinger. Kun hull i ørene, som jeg fikk da jeg bare var 4-5 år! Jeg har små hender og korte fingre. Jeg har aldri tatt restylane eller silikon, og kommer ikke til å ta det. Silikon har aldri vært noe ønske fra min side. Ettersom jeg ikke synes det blir finere, jo større brystene blir. Jeg har lang nakke, men brede skuldre. Når jeg smiler synes bare overbittet mitt, noe jeg har litt komplekser for. Til tross for at jeg hadde regulering på grunn av overbitt. Har fremdeles streng på innsiden av underbittet, da. Jeg er lettrent i kroppen og det skal mye til før jeg blir sliten. Da jeg var liten hadde jeg blå, før de ble mer og mer grønne. Har alltid fått høre at jeg har blå øyne, men de er nok grønne, hehe! Leppene mine er store, som dere kanskje har lagt merke til? Jeg synes hvert fall det, da. Noen av disse tingene du visste fra før? Har seriøst gått og siklet på den i eeevigheter på apoteket og andre steder, og aldri slått til. Helloo to new, gorgeous nails, liksom. School velvet smooth elektrisk neglefil, sminke, gavekort, sengesett i sateng, gavepakker med kosmetikk, to cava'er, toalettmappe, en lekker Rosendahl pepperkvern, treningsbh, Ralph Lauren midnight romance parfyme, telysholdere og neglelakker. Litt av hva som lå under treet til meg i år! Alt er ikke på bildet. Jeg rakk så vidt skrive ønskelisten jeg ble bedt om hjemme, men det gjorde ikke noe. Hjertelig takk for alt jeg fikk! Med body scrub, bath salt og lotioner ++ blir det hjemmespakveld very soon. Number one prio nå, hehe! Helt foreeelsket i duften til denne! Masse deilige, velduftende produkter fra Maison Royale.. Hva var det beste du fikk til jul? Jeg liker å sette mål og pushe meg litt ekstra på vei dit. Motivasjonen blir så vanvittig bra hvis jeg får til noe jeg har jobbet for. Får du en snikende bekymringsrynke av disse setningene? Vær så snill å se denne siden av saken også. Jeg har valgt det selv. Jeg tror at krav må til for å komme noen vei. Det er mange som setter likhetstegn mellom høye krav og flink-pike syndromet. Og flink-pike syndromet med å brenne seg ut. For å være ærlig, ser jeg ikke problemet så lenge man har hodet på rett plass og kjenner egne grenser. Gjør man ikke det, bør det blinke noen varsellamper. Da er det grunn til bekymring. At de ikke vet sitt eget beste. Hvor store mål man har, er ens egen sak, mener jeg. Skal man gå rundt med usynlig munnkurv og late som man er fornøyd hvis man ikke er det? En god venninne sa til meg en gang at hun fikk 5 på en prøve men ikke var fornøyd. Jeg ble så lettet da hun sa det! Lettet over å ikke være alene om å føle det sånn. Hun var jo bare ærlig. Du er veldig sterk i et fag om du har en femmer. Men det handler ikke om det. Det handler om at hun la arbeidet og innsatsen mot toppen, og ikke fikk karakteren hun jobbet mot. Da er det lov å ikke være fornøyd. Det er en ærlig sak. For det er lov å drømme stort! Det er tross alt ene og alene din egen innsats som avgjør. Bare husk: Gjør det som er best for deg. Kjenn dine egne grenser og forutsetninger. Og hvorfor er det lov å være misfornøyd med en 3'er, men ikke med en 5'er? Handler det ikke bare om hvilke mål man har? Og hva om noen gir helt faen i skolen? Da er det jo ingen som sier noe. Er det ikke bra at folk har ambisjoner og mål? Er vi så redde for å presse oss, at vi skåner hverandre i hjel? Jeg vil gjerne høre deres mening her! Jeg fikk tilbud hjemmefra om å bli med i kirken på julaften. Tenkte meg litt om, før jeg kom på hvor stemningsfullt det er. Folk og røre, kirkeklokker som setter den siste finishen på stemningen og de vakreste sangene. Vi har ikke pleid å dra i julegudstjeneste sånn fast, men har gjort det de siste par-tre årene. Det trenger ikke stå på om du er kristen eller ei, det er like mye å møte folk, synge julesanger og høre på noe fint. Jeg er døpt og konfirmert i kirken, og det er det. Jeg klassifiserer meg verken som kristen eller ateist, men er fremdeles med i statskirken og synes det kristelige med julen er veldig hyggelig. Så det er jeg, i det spørsmålet. Som de fleste andre, vil jeg tro. At man synes det kristelige tradisjonelle er fint i høytiden. Etter middag skulle gavepapiret rives opp. I år kjøpte jeg ikke så mange gaver, men brukte heller litt tid og kjærlighet på de jeg ga. Det ble mange gaver likevel, mange nyttige og smarte gaver. Nå er jeg akkurat hjemme fra julebrunch og bursdag, en middels lang kjøretur unna. Nå har jeg landet foran pc'en med julebrus i vinglasset, og skal straks ut igjen. Jeg har alltid syntes første juledag vært grå og kjedelig, alt er stengt og man må bare ta det med ro..? Pluss at advent er over. Hvilke tradisjoner har dere for 1. Julen er mye av alt. Det skal dekoreres, handles gaver, bakes syv slag kaker og jammen skal vi være lykkelige og blide og. På julaften skriver vi innlegg på Facebook der vi ønsker alle en god jul og gir en ekstra tanke til de som gruer seg til jul på grunn av vanskeligheter. Alle synes liksom jul er fantastisk, unntatt dem som sliter, og gruer seg. For meg gir ikke dette er riktig bilde av julen. Det er helt sant at mange mennesker med utfordringer gruer seg til jul. Men det er ikke sånn at alle andre bare gleder seg heller! Vi føler alle på presset om å vise frem en plettfri jul på Insta, dyre gaver og et kyss under misteltein. Er julen en prestasjon eller en høytid? Jeg kjenner mange som gruer seg til jul. Tid til å tenke, føle og mene. Jobb og skole er satt vekk. Noen gruer seg fordi de har mistet mor eller far, noen skal feire jul alene og noen gruer seg uten noen spesiell grunn. Fordi julen er alt på en gang! Det er julesanger som vekker følelser og assosiasjoner. Det trenger ikke være noe spesielt. Når klokken blir fem skal alt være på stell, vi skal være til stede og vi skal ha julestemning. Hvorfor blir alt så stort? Ikke forvent så mye av dem rundt deg. Ha fokus på det som skjer og ha det fint. Men godta at ambivalensen til jul, er der for alle. Noen merker det kanskje ikke i det hele tatt. Men vi kjenner alle noen. Det er heller ikke gitt at det er trist å feire jul alene. Jeg skal innrømme at jeg synes det høres ensomt ut. Og jeg blir trist av å tenke på at ikke alle har noen. Er det fordommer jeg har, fordi vi skal synes synd på dem? Det er synd på dem som feirer jul alene fordi de ikke har så mange. Og noen har kanskje valgt å feire jul alene. Noen trives best i eget selskap. Det er også helt ok. Når vi setter folk i bås, blir det så kontraster. Ei jeg kjenner er sykepleier. Det ligger noe i det. Nå kjenner jeg at jeg gleder meg til julekveld med familien, gaver og vakker stemning. Og noen dager med fri. Lag deg den julen du vil ha, og godta at andre har sin. Hvis julestemningen har latt vente på seg, kanskje litt julemusikk kan hjelpe? Ha en flott julaften, mine fine! Den opplevelsesrike barndommen vi alle har, stappfulle av historier. Jeg var veldig lite redd som barn, en aktiv og uredd jente som turte alt. Jeg hadde testet ut alle sporter, hadde verken høyde -eller karusellskrekk og hoppet fra femmer'n i svømmehallen da jeg var ni. Jeg kan faktisk ikke komme på en ting jeg var redd for. Hesteuhellet Jeg var 12, og på rideleir i Gudbrandsdalen med venninnene mine. Vi var på leir en uke, og det var timer på ridebane og turer i flotte landskap. I midten av uken skulle vi ut på tur. Venninnene mine, hestene våre og jeg var nest bakerst i rekken. På vei gjennom et smalt område med mye trær blir det trangt om plassen for hestene. Den ene fjordingen visste vi at kunne sparke, så det var viktig å ikke komme for nær. Denne fjordingen vil forbi meg og min hvite lille Odin. Plutselig legger fjordingen vekten på forbeina, snur seg og sparker bakut mot Odin. Men istedenfor hesten min treffer den leggen min! Jeg hadde bare korte sko og bukse på. Jeg og en voksen rir tilbake til stallen og det går videre til legevakten. Etter en lang ventetid kommer vi inn. Jeg angret litt på det, for såret ble betent og huden grodde aldri helt sammen. Jeg skulle til å spise litt og gikk til kjøkkenet. Vel, det var siste dagen for den lampen, kan man si.. Jeg greide å komme borti denne lampen ved et uhell, så den falt ned og knuste i masse biter. Samtidig datt jeg på knærne der hvor alt glasskåret var. Noen store biter lå oppover og revnet opp huden over kneet mitt, gjennom jeansen. Det blødde mye, jeg åpnet opp og fikk øye på kuttet. Det var ikke vondt, det skjedde jo så fort. Jeg gjettet at det måtte syes, da jeg så dybden. Krabbet bortover gulvet og nappet til meg den rosa klappmobilen. Ringte moren min og vi dro på legevakten. Der traff jeg en hyggelig lege som fikk servert en litt spesiell historie. Grus lå igjen på veien etter vinteren. Det kom nedoverbakke og jeg kilte foten rett på bremsen da det gikk veldig fort. Stupte forover og datt med hodet og hender først. Mest av alt en ekkel opplevelse. Noen skrubbsår her og der er en del av å være barn. Selv om det er vondt, er det sunt å være barn og kjenne litt på disse følelsene også. Det er jo en del av livet. Biten som satt fast i halsen Jeg og en venninne dro hjem til meg for å spise middag før vi skulle på øvelse i det kristne koret vi sang i. Pytt i panne var på menyen. Jeg husker at jeg var skikkelig sulten og spiste litt fort. Plutselig setter jeg en bit i halsen. Jeg løp på badet for å prøve å få det opp, mens panikken ilte så smått. Når sånt skjer kan man få noen til å slå mellom skulderbladene, men heller ikke det hjalp. Vi hev oss i bilen til legevakten mens jeg pep i pusten og kastet opp underveis. Vi kom til legevakten og den måtte fjernes fordi den kunne sette seg fast i spiserøret? Fikk på meg sykehusskjorte og ble trillet bort. Fikk en tablett som smakte banan så jeg sluknet raskt, og biten ble fjernet. Litt av en opplevelse å føle seg kvalt og ikke kunne gjøre noe, det er en opplevelse jeg ikke unner noen. Kollisjonen 11 år gammel, og jeg ble kjørt til stallen 25 minutter unna, en lørdag morgen. Jeg satt også foran i bilen. Veiene var glatte som bare det, midt på vinteren. I et lyskryss i Ottestad bremser vi for å vente på grønt. Den ivrige hestejenten skravler i vei om de søte ponniene på rideskolen, da bilen sklir sakte nedover. En Land Rover kjører til høyre foran oss og jeg ser at vi vil treffe den. Farten er lav, men det går ikke å stoppe. Jeg er ikke redd, men stenger øynene i sekundet det smeller. Jeg har nettopp kommet hjem til huset mitt, etter besøk. I det siste har jeg gjort meg opp noen tanker om bloggingen og mitt mål med den. Hvilken type blogg, var jeg ikke fullt så klar på der og da. Selv leste jeg toppbloggene og så opp til dem, naturligvis. Likevel hadde ordet rosablogg en bitter ettersmak hos mange. Ikke hadde jeg langt, blondt hår heller. Det kaldbrune skulderlange håret ga meg ikke akkurat identitet som rosablogger. Så jeg var litt forsiktig med å kalle meg rosablogger, da. Jenteblogg eller hverdagsblogg, det funket. Fra starten av var bloggen et sted hvor jeg kunne dele alt. I årene som kom ønsket jeg ikke den typiske personlige vinklingen lenger. Mote, skjønnhet og livsstil ble fokuset. Og som 20-åring sitter jeg her og deler plutselig refleksjoner, meninger og tanker igjen. Og skriver personlig av og til. Jeg ser nå at bloggen har manglet litt den røde tråden. Gått i den klassiske bloggfellen? Temaene i postene har gått litt hit og dit. Jo, nå skal jeg forklare. Fremover ønsker jeg nemlig en tydeligere retning her på bloggen. Generelt vil dette bare styrke en blogg og gi bedre resultater i forhold til målgruppen. Selv om jeg i perioder har hatt høye lesertall, er det viktig for meg at bloggen er en god versjon av seg. Samtidig som jeg skriver om saker jeg har på hjertet, personlig og ikke personlig. Jeg håper dere liker det! Selvfølgelig kan dere komme med innspill om dere vil ha mer av noe eller mindre av noe. En stor klem til dere som har fulgt meg siden 2012, og til dere nye. Jeg er så glad jeg har dere! Stå opp tidlig, så har du god tid til morgenrutinene. Gjør gjerne noe hyggelig ved siden av. En ting jeg synes hjelper for å slippe tidspress i uken, er å bruke nedtelling på mobilen. For eksempel har jeg kanskje 15 minutter på å dusje om morgenen eller 30 minutters pause på jobb. Still inn på litt kortere, så rekker du det alltid. Skriv ned ting du må huske å gjøre. Jeg skriver alltid opp ting på to-do listen, det vil si små post-it lapper jeg har på skrivebordet eller i vesken. Spis frokost Vil du ha yteevne og konsentrasjon fra start, er frokost et must. Er du en av de som ikke klarer tanken av et måltid så tidlig? Lag deg en smoothie - så holder du i hvert fall en stund. Akkurat som at bilen trenger drivstoff, må kroppen din ha næring for å holde deg i gang. Klesstil og sminke En sjelden gang har jeg veldig dårlig tid, og må bare slenge på meg noen tilfeldige plagg. Sminken blir så som så. Jeg merker jo da at jeg ikke føler meg så fin da. Selvtilliten er ikke på plass hvis man ikke føler seg som en bra versjon av seg selv. Legg klart antrekket dagen før, så er det gjort. Jeg hadde ikke følt meg bra om jeg hadde troppet opp på butikken i joggis, så for meg har dette punktet betydning. Men det er meg, da. Hold det ryddig En ren og ryddig bolig er mye mer trivelig å være i. Når du ordner bruker du også kroppen og er fysisk aktiv! Re sengen, tenn på duftlys og tørk støv hvis det trengs. Alt blir mye hyggeligere og vi slapper bedre av når det er fint rundt oss. Vær ute Mange har jobber hvor de sitter mye, og stillesittingen går over i en livsstil. Da er det viktig å være litt aktiv ellers. Gå en kveldstur, ta en kjøretur til et fint sted og fang noen flotte bilder, gå av et stopp før på bussen, lek med tante barna eller la bilen stå når du skal på butikken. Mitt tidligere ambivalente forhold til søndager er ikke et faktum lenger, og fiint er det altså. Søndager skal nytes til det fulle! I dag skal vi hjemme på pizzabesøk hos noen venner av oss. De har også fått to små puser i hus, så det blir hyggelig! Spørs om mitt kattekjære hjerte ikke blir litt kattungesyk igjen.. Jeg fikk min første kattunge som tenåring, etter lange runder med overtaling til å få ha noe mer enn hest, 3 hamstere og akvarium. Den lille på 12 uker het Frisbee og kom til oss på våren. Jeg er jo dessverre allergisk mot mange pelsdyr, men har bestandig vært mye sammen med dyr likevel. Vi hadde den lille i en uke, men allergien kicket inn så mye, at han måtte få komme tilbake til familien sin. Utrolig leit å måtte gi han tilbake, og jeg angrer fortsatt den dag i dag. Nå har vi to katter og det går bra, med litt hjelp av allergimedisin. Hvis ikke han her er en hjerteknuser, så vet ikke jeg.. Altså, hvordan kan man ikke like disse søte små? Jeg har alltid vært helt greit fornøyd med navnet mitt. Litt opp og ned, liksom. Som barn var jeg sånn passe fornøyd med det, men etter hvert begynte jeg å like det mer og mer. Det eneste som alltid har dukket opp som et lite popup i hodet, er at jeg ikke heter Hanna med h. I mine øyne er den engelske versjonen av navnet finere å se på. Ja, det er det faktisk! Jeg har endret på navnet mitt en gang i livet fra før. Den første og siste gangen, trodde jeg i hvert fall. Det er bare det at Hanna med h er noe jeg har drømt om å hete så lenge jeg kan huske. Det eneste som har holdt meg litt igjen, er at det blir en runde med nytt pass og andre ting som må forandres på, så navnet blir rett. Det kan nok hende jeg blir Hannah Marie etter hvert. Jeg skal la det synke litt inn og tenke meg en og to ganger om. Det er jo uansett samme navnet. Moren min laget karamellpinner her om dagen og det er seriøst fælt å vente helt til jul med å spise dem. De fra matbutikken er også gode, men kan ikke sammenlignes med hjemmelagde. Den sødmefylte og lune smaken må bare oppleves. Ukens tanke Over nyttår er det ikke lange tiden før jeg er 21 år. Og det er ikke bare noe jeg sier for å si noe riktig no'. En lang reise inn og ut av meg selv, med verden rundt i regnbue. Ukens smerte Mandag var jeg hos veterinæren med Gulla. Jeg bor jo i Hamar og bruker Stange Dyreklinikk, så det blir det en middels lang biltur hver vei. Lillegullet hater jo å kjøre bil, så det ble intens, non-stop piping i baksetet hele veien. Dere kan tro det tæret på hjertet mitt, så jeg måtte bare skru av følelsene akkurat da. Gulla er vaksinert og må derfor revaksineres hvert år, og samtidig blir de også helsesjekket. Dere som kjenner meg vet jo at jeg, jeg ler av det meste. Det skal ikke så mye til for å få meg til å le, det kommer når det faller seg naturlig. Ukens smil Superdeilig å være ferdig med julegavene og alt annet. I år har jeg ikke kjøpt veldig mange julegaver, men mer enn nok. Jeg har heller lagt litt jobb i de jeg gir. I år blir det noen personlige gaver! Forhåpentligvis faller de i smak. Ukens nedtur Jeg har hatt bil på verksted i en uke fikse noen tidligere små riper, bare. Merker hvor avhengig jeg blir når jeg først er uten, altså. Men da jeg var 19 begynte det å endre seg. Huden var plutselig ikke så enkel lenger. Jeg bare påpeke at dette bildet overhode ikke er representativt til hvordan det ser ut nå. Jeg har nylig startet på aknebehandling. Jeg må bare innrømme en ting. Før tenkte jeg på akneproblemer som en bagatell. At det bare var å ta godt vare på huden sin, så får man ikke det problemet. Det var ikke før jeg selv erfarte det, at jeg skjønte hvordan andre med mye akne faktisk har det. Noen har så store utbrudd i huden at de har smerter. Mange har akne på ryggen også. Noen får vondt av å ha på seg klær fordi de berører de betente områdene. Før kunne jeg gå sminkefri uten at noen merket det. Jeg har alltid fått høre at huden min er så fin, og nå føler jeg det stikk motsatt. Jeg skjønner dere som synes det er vanskelig å gå ut døren fordi dere er redd folk vil tenke over det. Egentlig burde jeg vist et bilde som viser meg sminkefri. Men når ansiktet mitt er som det er nå, er jeg faktisk ikke modig nok til det. For et par måneder siden var det verre, men det er tydelig nå og. For første gang føler jeg meg ukomfortabel på grunn av akne.